Tenkeverktøy

Elektroniske tankekart

Digitale tankekart har den fordelen i forhold til tankekart på tavle eller papir at du har: 

• ubegrenset med plass
• du kan legge inn bilder og film fra ditt eget digitale bibliotek
• legge inn bilder/film fra nettet 
• du kan lagre 

 

Piaget sin teori om hvordan vi organiserer tankeprossessene våre i kognitive strukturer og skjema blir ofte koblet opp mot bruk av tankekart. Uansett alder har vi erfaring, kunnskap og tenkemåter og dette danner grunnlaget for våre kognitive strukturer og skjema. Piaget mente at vi kombinerer det vi vet fra før (assimilasjon) med ny kunnskap (akkomodasjon). Når vi lærer endrer vi og utvider vi vårt allerede eksisterende skjema. I følge Piaget er læring en individuell, kognitiv prossess der eleven må være aktiv for å kunne konstruere sin egen kunnskap. Læreren sin rolle blir å legge til rette for egen aktivitet.

Å lage egne tankekart for å strukturere lærestoff er i så måte en god måte å lære på. Men det ligger også mye god læring i å samarbeide om å lage tankekart i fellesskap. Det har vi erfart gjennom DKL studiet der vi har laget ganske så bra tankekart (synes vi selv) under tildels sterkt tidspress, og lært av hverandre! Jeg har også latt elevene mine lage tankekart i fellesskap etter at vi fikk Smartboard i klasserommet.

Nettbaserte tankekart som jeg viser eksempler på her, skal støtte oss i læringsarbeidet og det skal ligge en merverdi i å bruke dette for elevene. 

Det er flere typer tankekart, de fleste er nettbaserte og godt egnet for samarbeid. 
I DKL brukte vi Mindomo under planlegging og arbeidsfordeling av gruppeoppgaven M1 nå i vår. Her er et eksempel, hentet fra appappeal, en nettside som presenterer flere mindmaps.

Mindomo screenshots

Vår planlegging av gruppeoppgave M1 i Mindomo.

Jeg hadde lyst å prøve ut en ny variant nå, og valgte Mind Node som er Mac basert. 

Kostet på meg Pro varianten til  140 kr, men gratisversjonen er også fin. Begge selvfølgelig nettbaserte med mange muligheter. 

Bildene jeg har brukt er mine egne (iPhoto) og eleven er min tålmodige sønn og forsøkskanin, Jonas på 15. Stort sett to hestehoder foran sin mor i den digitale verden, men han var ukjent med digitale tankekart. Når han nå leser til prøver og eksamen på 10. trinn, bruker han Mindomo.


Her har jeg brukt det digitale tankekartet i stedet for å notere på papir, når jeg har lest om emnet. Oversiktlig og morsomt, særlig fordi man kan legge inn illustrasjoner som passer. Det er også veldig effektivt når man blir vant til denne måten å arbeide på. Det er lett å ta fram igjen et lagret tankekart, og også forbedre det.




Som bruker av Mindomo får man også tilgang til ferdige tankekart, som for eksempel om blodomløpet. Et godt eksempel på en idemyldring i starten av et emne.Gull verdt i en hektisk hverdag, men som alltid viktig å sjekke først at alt er ok. Selvfølgelig også tenke ut om det er tilpasset aldersgruppen og om det er nødvendig å justere. 

I læringsarbeid er det lett å se at man med fordel kan bruke dette verktøyet i en idemyldringsfase ved for eksempel arbeid med tekstskaping. I starten på et nytt tema eller emne er dette også en fin måte å introdusere nytt stoff på. Jeg ser mange muligheter, også i småskolen, både i norskfaget og i naturfag og samfunnsfag. Jeg ser for meg at ved introduksjon av nye tema som vist med blodomløpet, eller om  planetene/solsystemet må dette være en glimrende innfallsvinkel. Bruk av filmsnutter kombinert med fakta og tale er det lett å fenge elevene, det er min erfaring.
Viktig at elevene også får erfaring med å lage tankekart på egenhånd.

MindNode tankekart om digitale tankekart, av Gro:

Tankekart i MindNode, et Mac basert program jeg måtte prøve ut!

Kilder:

Leksjon om Tenkeverktøy DKL 102, ved Kjell Antvort, HVO våren 2012

Lyngsnes K. og Rismark M. 2007. Didaktisk arbeid. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gruppeoppgave i sosial web

På dag 2 fikk vi i oppgave å skrive en gruppeoppgave med sosial web som tema.

Oppgaven skulle skrives i Wikispaces.

Wikispaces er beslektet med nettleksikonet Wikipedia.
Som med Wikipedia er det brukerne som er produsenter og stadig oppdaterer artiklene. Tanken er at flere skal arbeide med den samme teksten, endre den om man vil. Men de "gamle"versjonene blir lagret og er lette å finne fram.
Wikispaces egner seg ypperlig til for eksempel arbeid med sammensatte tekster i læringsarbeid. Her kan man inkludere media andre har laget, for eksempel en video fra You Tube sammen med teksten man har skrevet. Filmen kan selvfølgelig også være selvlaget! Det enkleste er da å opprette en konto på You Tube og laste opp videoen man har laget her, og så innlemme den på rett plass i prosjektet sitt i Wikispaces.
Alle kan opprette "rom" i Wikispaces, der de bestemmer hvem som skal ha tilgang til å lese og skrive. Lærere kan opprette et rom for en klasse eller en gruppe til et prosjekt og elever kan opprette rom i forbindelse med prosjektarbeid.
Et brukervennlig publikasjonsverktøy, siden spesielle forkunnskaper ikke er nødvendig. Wikispaces finnes i en reklamefri variant, det er en stor fordel ved bruk i skolen.

Her kan du lese mer om Wikispaces...

...og om Wikipedia her.


Kamilla, Synnøve og jeg skrev oppgaven i Wiki sammen. En ny måte å samskrive på, litt uvant.
Vi oppdaget at vi måtte planlegge hvem som skulle skrive når. Ikke noe problem når vi sitter i samme klasserom. Her fant vi ut at Google docs er enklere i forhold til samskriving, siden teksten lagres fortløpende. Men Wiki er absolutt et spennende verktøy vi kommer til å bruke i undervisningen! Mange muligheter her for å lete, finne, skrive, dele, publisere og ikke minst lære!

Den glimrende gruppeoppgaven til Synnøve, Kamilla og Gro finner du her!

Bruke sosiale nettsamfunn i skolen?

På  årets første samling var temaet sosial web.
Et utrolig interessant og aktuelt tema, på dette området skjer det nye ting hele tiden. En viktig del av barn og unge sin hverdag, enten vi ønsker det eller ikke! Derfor viktig at vi som arbeider med barn og unge er oppdaterte på denne fronten.
Vi fikk en gruppeoppgave på dag 2, den har jeg i eget innlegg, med link til Wikispaces.
Her er bare noen refleksjoner.

Oppgaven vi fikk var å sette oss inn i tre ulike nettsamfunn, sammenligne ulike virkemidler og funksjoner og si noe om hvordan vi kan bruke disse i undervisningen.

Vi sammenlignet

• Facebook
• Del og Bruk
• Twitter

Vi opprettet en konto i Wiki for å skrive oppgaven.
Wiki var en ny måte å samarbeide på for oss alle tre, og vi oppdaget at vi måtte skrive på omgang og lagre før nestemann kunne gå inn og skrive. Litt mer tungvint enn på Google docs, eller uvant om du vil!
Et spennende verktøy vi kommer til å bruke mer. Hadde vi hatt mer tid, kunne vi lagt inn både bilder og film. Gav absolutt mersmak! Finnes i en reklamefri variant, ypperlig for skolebruk.

Wikis for Everyone. Les mer.

Wikispaces For Educators. Les mer.

Facebook er et stort nettsamfunn og dermed er terskelen for bruk lav. Elevene er allerede kjent med verktøyet og det er lett å ta i bruk. Her er det mulighet for lærer og skole å opprette fagsider. FB har mange språkvalg, gode muligheter for å dele bilder, filmer, opprette fotoalbum, geo-merking og mulighet for chat. Rask informasjonsflyt trekkes fram av lærere som  en stor fordel.
Ulemper med FB er at det inneholder mye reklame og at nettsamfunnet også blir brukt useriøst av mange. En privat arena for de unge og de er ikke vant til å føre seriøse fagsamtaler her. Lett å bli distrahert med andre ord!

Her kan du lese hva Wikipedia vet om Facebook.




Del og Bruk er et nettsamfunn

opprettet for blant andre lærere og forskere. Gode muligheter for å komme raskt i kontakt med kolleger med tanke på å utveksle erfaringer og gode undervisningsopplegg. En ulempe her kan være at man i tidsnød ikke sjekker kilder, men bare "overtar" andre sitt opplegg ukritisk. Et nettsted jeg må sjekke ut mer for å finne ut om det er noe jeg kan dra nytte av i jobben min!

Mer om del og bruk finner du her.

Et nettsamfunn for såkalt mikroblogging, der man kan sende egne og lese andre brukere sine oppdateringer ("tweets"). Man kan kun sende inntil 140 tegn, dette kan være en begrensning. Språk er engelsk, japansk, spansk, koreansk, tysk, fransk og italiensk.
Til bruk i undervisning: abonnere på internasjonale aviser, nyhetsbyrå og politikere i fag som eksempelvis engelsk og samfunnsfag.

Hva sier Wikipedia om Twitter?

Og til slutt, et ferdiglaget tankekart i Mindomo om hva nettet kan brukes til, bortsett fra Facebook. Kunne ikke gå forbi denne.

Se og bli inspirert!