Google Earth

Digitale kart, deling og samarbeid var temaet for siste samling i DKL studiet. Oppgaven vi fikk var å lage et undervisningsopplegg der vi skulle bruke Google Earth som verktøy, læremiddel og inspirasjon.

På forelesningen kom vi over et undervisningsopplegg som elever ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund jobber med nå, Teddynaut-prosjektet. Det er som navnet tilsier en teddybjørn-astronaut! En teddy ble mandag 16. april sendt høyt til værs med en værballong, og elevene kunne følge ferden hans via en GPS sender. Tirsdag kunne elevene hente Teddynauten hjem fra Ørskogfjellet!
For å regne ut flygebanen og landingsplass til Teddynaut har elevene brukt verktøyet http://habhub.org/predict. 

Teddynaut er et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for romrelatert opplæring (NAROM) og Norges Ingeniør-og Teknologiorganisasjon (NITO).
Et landsomfattende prosjekt , der fem skoler i Møre og Romsdal er valgt ut til å være med. 

8.trinnet på Blindheim ungdomsskole har opprettet en blogg på Wordpress i forbindelse med prosjektet sitt.

Link: http://teddynaut.wordpress.com/

Ved å bruke GPS-sporer de har lånt hos Telespor.no og plassert disse på Teddy, har de også kunnet følge ruta til den lokale postmannen. Teddy har vært med på postmannens rute: http://teddynaut.wordpress.com/2012/04/11/postmannsrute/

Tilbake til oppgaven i DKL: 
På gruppa tok vi utgangspunkt i kartet deres (Postmannsruta) og brukte Google Maps til å geomerke et hus. I eksempelet har vi tatt med bilde av skolen og et “tenkt” bolighus til en elev. Tanken er at elevene skal finne huset sitt på Google Maps og legge til bilde av huset på kartet. Man kan også legge til flere detaljer under bildet. For elevene er dette nyttig å lære om de for eksempel planlegger en klassetur eller ferietur. Man kan kan også lage reisebudsjettet i et regneark og dermed ha både kart og budsjett lett tilgjengelig før og under en reise.

Tilbake til prosjektet på Blindheim ungdomsskole og Teddy:

Fra elevenes blogg:

Vi sporer postmannen!
Posted on 11. april 2012

Vi har vært så heldig å få låne GPS-sporer med telespor.no. Dette er samme type sporing som brukes på sauer. Vi ønsker selvfølgelig ikke å sammenligne teddyen vår med en sau, men har konkludert med at GPS-sporeren gjør den nytten vi ønsker den skal gjøre.

For å teste ut GPS-sporeren, har vi fått hjelp av en snill postmann. Han tok med seg sporeren på postruta si, og kan i dag spores på denne linken:

http://maps.google.no/maps?f=q&source=s_q&hl=no&q=http://www.telespor.org/kml/3008083e-9bf2-4a40-b84b-adb21c885c6c

På bloggen kan vi følge hvordan de arbeider, her legges ut bilder fortløpende og vi kan se hvordan det går med atronauten. I dag (16.04.12) om en time, i følge bloggen er det planlagt utskyting. Et spennende prosjekt jeg kommer til å følge med på! Dette må være utrolig lærerrikt og inspirerende for elever og lærere, og ikke minst for oss DKL studenter. Takk til Bjørn Endre Helgesen og 8. trinnet  på Blindheim ungdomsskole for at vi fikk “låne” opplegget. 

Kilder:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5&s=2&kmsid=4938

http://teddynaut.wordpress.com/about/

Netvibes og RSS i undervisningen

Digital kompetanse er så mye mer enn å kunne det rent tekniske ved en datamaskin. Elevene må også kunne søke  på rett sted og vurdere kritisk den informasjonen de finner. Harboe skriver i Norskboka. no at  det å kunne håndtere store mengder informasjon er en viktig ferdighet i vårt informasjonssamfunn. Ved å bruke RSS teknologi kan vi skaffe oss oversikt over informasjonen på nettet som endres og oppdateres hele tiden. Vi får teknologien til å jobbe for oss, og vi sparer tid.


Min erfaring som lærer er at elevene også trenger endel veiledning på hvor de skal søke, og vi sparer mye tid i timen på at jeg har funnet relevante og pålitelige kilder på forhånd. Etterhvert lærer de å gjøre denne utvelgelsen selv.

Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen."


Her ser du min Netvibes-konto som jeg opprettet i forbindelse med DKL studiet. Her abonnerer jeg på RSS-feeder som jeg synes er relevante med tanke på blant annet jobb og studiene.
Jeg oppdaget Netvibes i leksjonen om informasjonskompetanse, og ser allerede at jeg sparer tid på å holde meg oppdatert på de emnene jeg underviser i!
Vi fikk en artig opplevelse her i familien da jeg kunne vise tenåringen at Al Jazeera og CNN dekker samme nyhet på vidt forskjellige måter. En fantastisk mulighet i engelskundervisningen  åpenbarte seg da jeg oppdaget at du kan velge å få nyheter opplest på engelsk.
Nettvett og kildekritikk er emne man må ha fokus på hele tiden, og det er viktig at elevene lærer seg dette tidlig.

Skjermkuttet viser førstesiden på Netvibes kontoen min.

___________________________________________________________________________________
Kilder: Harboe, Leif (2010) Norskboka.no, 2. utgave.
Oslo: Universitetsforlaget.
Store norske leksikon. Tilgjengelig fra:
http://snl.no/informasjonskompetanse

Digital arena

Viktige moment for å lykkes med integrering av IKT i læringsarbeidet:

• en lærer som er oppdatert og engasjert
• god klasseledelse
• godt læringsmiljø med gode relasjoner
• la elevene lære av hverandre og hjelpe hverandre
• la elevene få frihet til å gå og finne stoff selv, ikke bare sitte ved pulten 
• godta at elevene kan mer og lærer nye verktøy og programvare fortere enn læreren
• la elevene presentere for hverandre

Å lære i et sosialt samspill med andre er i tråd med mer fokus på det sosiokulturelle aspektet ved læring. Elevene lærer gjennom dialog og samspill med andre. I leksjonen om digital arena ved Lila Moberg og Kjartan Bjorøy, henvises det til at Vygotsky mente at all intellektuell utvikling og tenkning skjer gjennom sosial aktivitet. Læring har med andre ord sitt opphav i det sosiale samspillet og læreren legger til rette for at læring skal skje ved å være en "stillasbygger", i følge Kitt Lyngsnes og Marit Rismark i boka "Didaktisk arbeid". Det er med andre ord positivt for elevenes læring at de oppmuntres til å hjelpe hverandre og samarbeide i læringsarbeidet.

Jeg legger opp til mye samarbeid klassen min, og jeg ser at elevene lærer av hverandre og har stor glede av å samarbeide. Måten jeg presenterer nytt stoff på kan jeg variere utifra tema og fag. Særlig etter at jeg fikk Smartboard i klasserommet ser jeg mange nye muligheter hele tiden. Både med tanke på presentasjon av nytt stoff og elevmedvirkning. De siste ukene har jeg latt to og to gjøre ukesjekken i matematikk sammen. Jeg står så langt bak i klasserommet at elevene ikke vet at jeg følger med på Smartboarden engang. Lærerikt og kjekt for elevene, og jeg får meg mange gode "a-ha opplevelser" når jeg ser hva de har lært og hvordan de samarbeider....

Hvordan presentere og dele bilder fra et prosjekt/ tur på en effektiv og trygg måte? En smart måte å gjøre dette på er å bruke Picasa Web album. Grunnen til at jeg måtte finne en annen måte er at ikke alle foreldrene ønsker bilde av sitt barn på hjemmesiden. Picasa Web album løste dette for meg. Jeg laget et eget album fra vår artige tur til Sunnmøre museum, sendte en mail til foreldrene med link til akkurat dette albumet. Det er kun foreldrene, og elevene via foreldrene pluss meg selvsagt som har tilgang og kan kommentere bildene.

Stor stas, og jeg har fått veldig positive tilbakemeldinger fra elevene og foreldrene. Elevmedvirkningen består i at elevene var med å fotografere (min iPhone) og kommentere bildene. Presentasjonen i klasserommet på Smartboarden.

Temaet for besøket var " Skoledag for 90 år siden", et opplegg Sunnmøre museum har for elever på  4. trinn i Ålesund kommune.
Jeg har fortsatt å bruke denne måten å dele bilder med foreldrene på, men det er viktig å støtte opp om skolens hjemmeside og legge ut noen klarerte bilder der også. 

Jeg ble imponert over Hawes Primary School sin hjemmeside, se den her.

Innbydende og med mange gode sider. Litt preget av at jeg holder på med "Prosjekt Leselyst" på skolen nå var det som som fenget meg mest  Book Club. En ny vri, og artig å lese! Tydeligvis en primus motor i form av en bibliotekar/lærer som reklamerte for bruk av siden og nye bøker på vei inn. Sikkert ekstra motiverende at flere kan legge inn kommentarer på samme bok!

Bloggene laget ved hjelp av WordPress.com var også veldig tiltalende. Her kan man blogge på ulike språk, og som engelsklærer ser jeg mange muligheter her. Spennende!
Jeg ser også en kjempemulighet når skolen skal planlegge et større arrangement, som her et 75 års jubileum. Her kan tidligere elever blogge og dele bilder. En strålende mulighet for skolen til å samle inn materiale til en felles presentasjon! Her ser du nettsiden til jubileet.

Jeg ville vært litt skeptisk til å legge ut elevenes læringsmål for det nye året på nettet, som de har gjort på
Wallwisher. Begrunnelsen min for det er at det kan bli veldig synlig hvilket faglig nivå elevene er på. Men er målene litt generelle og "ufarlige" slik som eleven som vil forbedre håndskriften sin, er det ok.

Kilder:

Leksjonstekst Barn og unges digitale arena 2, DKL 102 våren 2012 av Lila Moberg og Kjartan Bjorøy.
Lyngsnes, K og Rismark M, 2007. Didaktisk arbeid. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Windows Movie Maker

Sammensatte tekster

Foto: Meg selv.

(Personen på bildet er min egen datter. Hun har godtatt at jeg publiserer dette).

“Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner”.

Sitatet har jeg hentet fra Kunnskapsløftet, Læreplan i norsk, under formål for fag. 1.-4. trinn.

Gjennom leksjonen sammensatte tekster og gjennom DKL studiet, har vi stiftet bekjentskap med flere nyttige digitale verktøy for arbeid med sammensatte tekster.

I dette eksempelet har vi brukt “Comic Life” til å fortelle en historie ved å kombinere tekst og bilde i en tegneserie.

“Creaza” er et annet program for å arbeide med bilder, lyd og video som jeg har kikket på i forbindelse med denne leksjonen. Dette er nettbasert, slik at man kan opprette en konto på You Tube og få tilgang til et endeløst bibliotek av filmer man kan bruke videre. Her finner du tilogmed filmversjon av bruksanvisning på "Creaza". Aldersgrensen på 15 år setter begrensninger på bruk og utelukker barneskolen.

Fordelen med “Comic Life” er at det er enkelt å lære seg for barn på 1.-4.trinn, det er artig å bruke, og man kan bruke egne tegninger og foto.

Min historie utspiller seg en dag i september 2011 der Gina fikk sin første fisk på kroken. Til stor jubel måtte vi inn i “Moods” -butikken med blodige hender, skru på sjarmen og spørre pent om å få en pose til fisken. Der var det omvisning med designere og bestemødre. Fisken ble selvfølgelig pent pakket inn i silkepapir av butikkdamen og Gina var et eneste stort smil….

I skolesammenheng ville jeg ha brukt historien til å skrive en skjønnlitterær tekst om hvordan eleven kjører rosa traktor hjem til Ålesund! Mange muligheter for å være kreativ og lage flere historier, men da med manipulerte bilder…

Mulighet for å skrive en faktatekst også her, for eksempel om fisken. Da ville jeg som etterarbeid laget et elektronisk tankekart i fellesskap som utgangspunkt for faktatekster.

Historien kan elevene eksempelvis skrive etterpå i fellesskap ved hjelp av Google dokumenter. Jeg har god erfaring med å la en elev starte fortellingen, og så fortsetter de andre med hver sin del og tilslutt har vi en liten bok. Eksempelet viser hvordan ord og bilde henger sammen.

Lay out og fargevalg er det selvfølgelig (produsent) Gina som står bak. Det er viktig at elevene selv får velge lay out og stil på egne produkter. 
Elevene må få lov å være produsenter og være aktive i tekstskriving og fotografering. "Learning by doing" kalte John Dewey det. Elevene lærer gjennom å være aktive deltakere, og det er viktig at vi lar de få produsere og ikke bare konsumere.

Jeg ser i skolesammenheng at det å kombinere tekst og bilder er motiverende for de fleste, og spesielt for elever som ikke liker å skrive. De vil gjerne starte med et bilde eller flere, så går skrivingen lettere. Motivasjonen og mestringsfølelsen er etter min erfaring også raskere innen rekkevidde.

Dette er bare eksempel på hvordan man kan gjøre det. Her er uante muligheter! Poenget er å ta i bruk, bli kjent med de ulike verktøyene for å finne ut hva som er best egnet. Hvis vi tør å leike oss, være kreative i produksjonen av sammensatte tekster, er gode eksempler og har kompetanse i bruk av ulike programmer, går vi foran og engasjerer elevene. 

________________________________________________________________ 

Kilder: 
UFD (2006) Læreplan i norsk, sammensatte tekster.

Tilgjengelig fra:  http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=1


Store norske leksikon, tilgjengelig fra nettet: John Dewey

IKT og tilpassa opplæring

Tilpasset opplæring innebærer variasjon på mange nivå.
Vi som underviser må sørge for å variere

• lærestoff
• arbeidsmåter
• læremidler
• organisering
• intensitet

(UDiR, 2012, Prinsipp for opplæringa) Fra emnet IKT og TPO våren 2012 ved Kjartan Bjorøy.

På Blindheim barneskole i Ålesund som er min arbeidsplass, mener jeg vi er flinke til å variere og tilpasse undervisningen. Vi er organisert som en "åpen skole" med store og åpne areal til hvert trinn. Jeg er kontaktlærer på 4.trinnet dette skoleåret. Innenfor trinnet organiserer vi skoledagen med klasser, mindre grupper og en til en undervisning. Vi er fire kontaktlærere og 3 styrkingslærere på mitt trinn, i tillegg til to assistenter. Det er styrkingslærerne som har størstedelen av spesialundervisningen og styrkingstimene. Vi kontaktlærere deler inn elevene i grupper innenfor klassene slik at vi sikrer tilpasset undervisning her også. Å tilpasse og variere undervisningen handler om å gi alle elevene en god arena for læring og mulighet for mestring på sitt nivå, i klasse og i mindre grupper. Viktig at vi også ser de skoleflinke elevene og gir alle  noe å bryne seg på. 

Min erfaring er at for å få til variasjonen, må vi ha lett tilgang til utstyr og nå er jeg så heldig å ha bra med PC´er inne i klasserommet, slik at jeg kan integrere IKT som en naturlig del av undervisningen og gjøre den tilgjengelig for alle elevene.

Et viktig poeng, særlig etter som elevene blir eldre, er at det ikke skal "vises" at nivået er forskjellig. Det fine med mange av undervisningsoppleggene på nettet er at de er lette å tilpasse den enkelte elev uten å stigmatisere. Ved første øyekast ser oppgavene alle får, like ut!
Vi er så heldige å ha et eget datarom, der hver klasse har en time i uka. I tillegg har vi et "verksted" med Smartboard der vi har mindre grupper elever som gjør ulike oppgaver på nettet.

Bruk av lydoppgaver er populært. Med hodetelefoner på, er det lettere for mange elever med konsentrasjonsvansker å holde fokus lengre. De slipper å bruke energi på å lese oppgavene, og da er det plutselig gøy. Dette har jeg særlig erfart i fag som naturfag/samfunnsfag og engelsk når jeg har med hele klasser på datarommet.

Jeg bruker nettoppgavene til læreverkene vi bruker på min skole som  Gaia sine nettoppgaver.(naturfag/samfunnsfag), Stairs sine nettoppgaver (engelsk) og nettsidene til Multi. (matematikk). Multi har gode oppgaver tilpasset Smartboard også.

Andre nettsider vi bruker mye i forbindelse med spesialundervisning på Smartboard er:
Moava, en nettside for flere fag og ressurser for barnehage og opp til 10.trinn.
Her finner vi også nettsiden til matematikk.org, en ressurs som er veldig godt egnet til tilpasset opplæring i matematikk til allle trinn. Her øver elevene i eget tempo, ved å bruke for eksempel Regnemesteren.
Her arbeider de på sitt nivå og får diplom når de for eksempel klarer hele 8-gangen. Jeg bruker denne en god del på alle mine elever, de flinke får bryne seg og de svake opplever mestring på sitt nivå. Motiverende med diplom som vi henger opp i klasserommet!
I norsk velger noen elever å skrive på pc, og dette går som en drøm når de bare kan si fra til læreren at de gjør nettopp det. Setter seg ved pc´en, skriver, lagrer og printer ut. Mange som står fast i en skriveoppgave synes det er stas å begynne for eksempel en fortelling eller faktatekst med å finne et bilde på nettet først. Da har de forsiden klar, med forfatter og gjerne også sitt private forlag og skriveprossessen kan begynne....
Mange gode produkt å vise til her!

Tenkeverktøy

Elektroniske tankekart

Digitale tankekart har den fordelen i forhold til tankekart på tavle eller papir at du har: 

• ubegrenset med plass
• du kan legge inn bilder og film fra ditt eget digitale bibliotek
• legge inn bilder/film fra nettet 
• du kan lagre 

 

Piaget sin teori om hvordan vi organiserer tankeprossessene våre i kognitive strukturer og skjema blir ofte koblet opp mot bruk av tankekart. Uansett alder har vi erfaring, kunnskap og tenkemåter og dette danner grunnlaget for våre kognitive strukturer og skjema. Piaget mente at vi kombinerer det vi vet fra før (assimilasjon) med ny kunnskap (akkomodasjon). Når vi lærer endrer vi og utvider vi vårt allerede eksisterende skjema. I følge Piaget er læring en individuell, kognitiv prossess der eleven må være aktiv for å kunne konstruere sin egen kunnskap. Læreren sin rolle blir å legge til rette for egen aktivitet.

Å lage egne tankekart for å strukturere lærestoff er i så måte en god måte å lære på. Men det ligger også mye god læring i å samarbeide om å lage tankekart i fellesskap. Det har vi erfart gjennom DKL studiet der vi har laget ganske så bra tankekart (synes vi selv) under tildels sterkt tidspress, og lært av hverandre! Jeg har også latt elevene mine lage tankekart i fellesskap etter at vi fikk Smartboard i klasserommet.

Nettbaserte tankekart som jeg viser eksempler på her, skal støtte oss i læringsarbeidet og det skal ligge en merverdi i å bruke dette for elevene. 

Det er flere typer tankekart, de fleste er nettbaserte og godt egnet for samarbeid. 
I DKL brukte vi Mindomo under planlegging og arbeidsfordeling av gruppeoppgaven M1 nå i vår. Her er et eksempel, hentet fra appappeal, en nettside som presenterer flere mindmaps.

Mindomo screenshots

Vår planlegging av gruppeoppgave M1 i Mindomo.

Jeg hadde lyst å prøve ut en ny variant nå, og valgte Mind Node som er Mac basert. 

Kostet på meg Pro varianten til  140 kr, men gratisversjonen er også fin. Begge selvfølgelig nettbaserte med mange muligheter. 

Bildene jeg har brukt er mine egne (iPhoto) og eleven er min tålmodige sønn og forsøkskanin, Jonas på 15. Stort sett to hestehoder foran sin mor i den digitale verden, men han var ukjent med digitale tankekart. Når han nå leser til prøver og eksamen på 10. trinn, bruker han Mindomo.


Her har jeg brukt det digitale tankekartet i stedet for å notere på papir, når jeg har lest om emnet. Oversiktlig og morsomt, særlig fordi man kan legge inn illustrasjoner som passer. Det er også veldig effektivt når man blir vant til denne måten å arbeide på. Det er lett å ta fram igjen et lagret tankekart, og også forbedre det.




Som bruker av Mindomo får man også tilgang til ferdige tankekart, som for eksempel om blodomløpet. Et godt eksempel på en idemyldring i starten av et emne.Gull verdt i en hektisk hverdag, men som alltid viktig å sjekke først at alt er ok. Selvfølgelig også tenke ut om det er tilpasset aldersgruppen og om det er nødvendig å justere. 

I læringsarbeid er det lett å se at man med fordel kan bruke dette verktøyet i en idemyldringsfase ved for eksempel arbeid med tekstskaping. I starten på et nytt tema eller emne er dette også en fin måte å introdusere nytt stoff på. Jeg ser mange muligheter, også i småskolen, både i norskfaget og i naturfag og samfunnsfag. Jeg ser for meg at ved introduksjon av nye tema som vist med blodomløpet, eller om  planetene/solsystemet må dette være en glimrende innfallsvinkel. Bruk av filmsnutter kombinert med fakta og tale er det lett å fenge elevene, det er min erfaring.
Viktig at elevene også får erfaring med å lage tankekart på egenhånd.

MindNode tankekart om digitale tankekart, av Gro:

Tankekart i MindNode, et Mac basert program jeg måtte prøve ut!

Kilder:

Leksjon om Tenkeverktøy DKL 102, ved Kjell Antvort, HVO våren 2012

Lyngsnes K. og Rismark M. 2007. Didaktisk arbeid. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gruppeoppgave i sosial web

På dag 2 fikk vi i oppgave å skrive en gruppeoppgave med sosial web som tema.

Oppgaven skulle skrives i Wikispaces.

Wikispaces er beslektet med nettleksikonet Wikipedia.
Som med Wikipedia er det brukerne som er produsenter og stadig oppdaterer artiklene. Tanken er at flere skal arbeide med den samme teksten, endre den om man vil. Men de "gamle"versjonene blir lagret og er lette å finne fram.
Wikispaces egner seg ypperlig til for eksempel arbeid med sammensatte tekster i læringsarbeid. Her kan man inkludere media andre har laget, for eksempel en video fra You Tube sammen med teksten man har skrevet. Filmen kan selvfølgelig også være selvlaget! Det enkleste er da å opprette en konto på You Tube og laste opp videoen man har laget her, og så innlemme den på rett plass i prosjektet sitt i Wikispaces.
Alle kan opprette "rom" i Wikispaces, der de bestemmer hvem som skal ha tilgang til å lese og skrive. Lærere kan opprette et rom for en klasse eller en gruppe til et prosjekt og elever kan opprette rom i forbindelse med prosjektarbeid.
Et brukervennlig publikasjonsverktøy, siden spesielle forkunnskaper ikke er nødvendig. Wikispaces finnes i en reklamefri variant, det er en stor fordel ved bruk i skolen.

Her kan du lese mer om Wikispaces...

...og om Wikipedia her.


Kamilla, Synnøve og jeg skrev oppgaven i Wiki sammen. En ny måte å samskrive på, litt uvant.
Vi oppdaget at vi måtte planlegge hvem som skulle skrive når. Ikke noe problem når vi sitter i samme klasserom. Her fant vi ut at Google docs er enklere i forhold til samskriving, siden teksten lagres fortløpende. Men Wiki er absolutt et spennende verktøy vi kommer til å bruke i undervisningen! Mange muligheter her for å lete, finne, skrive, dele, publisere og ikke minst lære!

Den glimrende gruppeoppgaven til Synnøve, Kamilla og Gro finner du her!

Bruke sosiale nettsamfunn i skolen?

På  årets første samling var temaet sosial web.
Et utrolig interessant og aktuelt tema, på dette området skjer det nye ting hele tiden. En viktig del av barn og unge sin hverdag, enten vi ønsker det eller ikke! Derfor viktig at vi som arbeider med barn og unge er oppdaterte på denne fronten.
Vi fikk en gruppeoppgave på dag 2, den har jeg i eget innlegg, med link til Wikispaces.
Her er bare noen refleksjoner.

Oppgaven vi fikk var å sette oss inn i tre ulike nettsamfunn, sammenligne ulike virkemidler og funksjoner og si noe om hvordan vi kan bruke disse i undervisningen.

Vi sammenlignet

• Facebook
• Del og Bruk
• Twitter

Vi opprettet en konto i Wiki for å skrive oppgaven.
Wiki var en ny måte å samarbeide på for oss alle tre, og vi oppdaget at vi måtte skrive på omgang og lagre før nestemann kunne gå inn og skrive. Litt mer tungvint enn på Google docs, eller uvant om du vil!
Et spennende verktøy vi kommer til å bruke mer. Hadde vi hatt mer tid, kunne vi lagt inn både bilder og film. Gav absolutt mersmak! Finnes i en reklamefri variant, ypperlig for skolebruk.

Wikis for Everyone. Les mer.

Wikispaces For Educators. Les mer.

Facebook er et stort nettsamfunn og dermed er terskelen for bruk lav. Elevene er allerede kjent med verktøyet og det er lett å ta i bruk. Her er det mulighet for lærer og skole å opprette fagsider. FB har mange språkvalg, gode muligheter for å dele bilder, filmer, opprette fotoalbum, geo-merking og mulighet for chat. Rask informasjonsflyt trekkes fram av lærere som  en stor fordel.
Ulemper med FB er at det inneholder mye reklame og at nettsamfunnet også blir brukt useriøst av mange. En privat arena for de unge og de er ikke vant til å føre seriøse fagsamtaler her. Lett å bli distrahert med andre ord!

Her kan du lese hva Wikipedia vet om Facebook.




Del og Bruk er et nettsamfunn

opprettet for blant andre lærere og forskere. Gode muligheter for å komme raskt i kontakt med kolleger med tanke på å utveksle erfaringer og gode undervisningsopplegg. En ulempe her kan være at man i tidsnød ikke sjekker kilder, men bare "overtar" andre sitt opplegg ukritisk. Et nettsted jeg må sjekke ut mer for å finne ut om det er noe jeg kan dra nytte av i jobben min!

Mer om del og bruk finner du her.

Et nettsamfunn for såkalt mikroblogging, der man kan sende egne og lese andre brukere sine oppdateringer ("tweets"). Man kan kun sende inntil 140 tegn, dette kan være en begrensning. Språk er engelsk, japansk, spansk, koreansk, tysk, fransk og italiensk.
Til bruk i undervisning: abonnere på internasjonale aviser, nyhetsbyrå og politikere i fag som eksempelvis engelsk og samfunnsfag.

Hva sier Wikipedia om Twitter?

Og til slutt, et ferdiglaget tankekart i Mindomo om hva nettet kan brukes til, bortsett fra Facebook. Kunne ikke gå forbi denne.

Se og bli inspirert!